SYKDOMMER

VON WILLEBRANDS SYKDOM

Dette er den mest vanlige av de arvelige blødersykdommer hos hunder. VWD er beskrevet i mer enn 50 raser i USA. Indirekte er VWD en dødelig sykdom, men ikke direkte. En hund som lider av von Willebrands sykdom kan dø når den får en blødning et eller annet sted, for eksempel når de mister
melketenner, hvis det blir et bittsår, ved første løpetid eller ved en operasjon. En hund med von Willebrands sykdom kan leve i flere år hvis det ikke oppstår en blødning. Det vises ikke på hunden at den har sykdommen.
VWD hos Kooikerhund er den mest alvorlige typen. Siden januar 1998 har man ved hjelp av DNA analyse kunnet identifisere eventuelle arveanlegg for VWD hos Kooiker. Analyse av blodprøven utføres ved Universitetet i Utrecht.

PATELLALUKSASJON

Patellaluksasjon er en knelidelse som forekommer hos mange raser. Det betegner en tilstande hvor patella (kneskålen) ikke lenger ligger stabilt på plass. Den glipper ut av stilling, lukserer. Luksasjon sees
både innover (medialt), og utover (lateralt). Patellaluksasjon brukes også om den tilstanden der patella ligger på normal plass, men lett kan skyves til siden. Det er en arvelig tilstand, men arvegangen er ikke kjent. Når kneskålen skyves ut av stilling, kan det føre til smerter og ubehag for hunden. På sikt kan hunden utvikle artroser (forkalkninger og irritasjon i ledd og leddkapsel). Det er viktig at hunden holdes i god form med god muskulatur, og holdes slank.
Patellaluksasjon graderes fra 0 - 3.
- 0 Normal.
- 1 Patella ligger på plass men kan lukseres manuelt.
- 2 Patella lukseres lett manuelt eller spontant. Den er luksert mye av tiden, men kan reponeres.
- 3 Patella er permanent luksert og kan ikke reponeres.
Hunden skal være minst 12 mnd. når den undersøkes.

ØYESYKDOMMER

Rasen har lav forekomst av øyesykdommer. Diagnose stilles ved øyelysing. Øyet undersøkes med et spesialinstrument som kalles spaltelampe, som er et slags mikroskop. Øyelysing skal gjøres av en veterinær som er spesialist i øyesykdommer og godkjent av NKK. I perioden 2004 - 2013 ble det gjennomført 82 øyelysinger av kooikere registrert i NKK. Hos 75 av disse ble intet påvist. Merk at flere hunder er øyelyst flere ganger. Seks hunder har fått påvist øyesykdom eller mistanke om dette. Det ble påvist mistanke om katarakt hos to hunder. Hos en av disse ble det påvist katarakt ved ny øyelysning. Hos en hund ble det påvist Distichiasis, Ektopisk Cillier, hos to hunder PHTVL/PHPV og hos en hund Annet medfødt.
- Katarakt: Grå stær. Innebærer at linsen i øyet blir uklar. Mange hunder lever godt, uten store symptomer. I verste fall fører katarakt til nedsatt syn eller blindhet.
- Distichiasis, Ektopisk Cillier: Feilplasserte øyehår. Hår som vokser ut gjennom kjertelåpningene i kanten av øyelokket eller på innsiden av øyelokkene. De vanligste symptomene er tåreflod og kløe med rød og
oppsvulmet hornhinne
- PHTVL/PHPV: Medfødt øyesykdom som skyldes en feilutvikling i linsen og i glasslegemet. Grad 1 vil ikke gi synsproblemer, men grad 2-6 kan medføre nedsatt syn eller blindhet.

ENM - Hereditary Necrotizing Myelopathy

ENM er en nevrologisk lidelse, også kjent som kooikerlammelse. Symptomene viser seg fra 3 - 12 mnd. alder, og de fleste med sykdommen dør før fylte to år. Et progressivt svinn av den hvite substansen i ryggmargen påvirker funksjonen til musklene i bakbeina og fører til delvis eller fullstendig lammelse. I løpet av uker til måneder vil hunden ikke være i stand til å gå eller reise seg. Smerter er som
regel ikke tilstede før sent i forløpet. Noen hunder har problemer med blære og tarmfunksjon.
Det forskes på sykdommen ved Universitetet i Utrecht. Det er funnet et kromosom hos alle berørte hunder, som er annerledes enn hos kontrolldyrene. Selve genet er vanskeligere å finne. ENM er en svært sjelden sykdom, og i Norge er ingen blitt diagnostisert. Vi har flere bærere. Bærere av ENM skal bare brukes i avl dersom de pares med en som er testet fri for sykdomsgenet.
Analyse av blodprøven utføres ved Universitetet i Utrecht.

POLYMIOSITT

Polymyositt er en autoimmun sykdom som kan være ervervet eller arvelig. Polymyositis betyr betennelse i mange muskler og sykdommen kjennetegnes av muskelatrofi (muskelsvinn) og muskelsmerter. Hunden kan ha tungt for å gå og
blir raskt trøtt, den kan få feber og den kan få en stiv gange og krumming av ryggen med lavt hode og lav haleføring. Symptomene kan være permanente eller anstrengelsesrelaterte. Det hersker fortsatt uklarhet om utløsende årsaker. En trigger kan være en tispes drektighet eller det kan være en vaksinasjon.
Polymyositt har de siste årene forekommet hyppigere hos kooikere. Pr. november 2014 var det rapporterte 85 sykdomstilfeller internasjonalt, og det registreres stadig nye. Det er antatt å være mørketall. Sykdommen er arvelig og det synes å være økt forekomst i enkelte linjer. I Norge er det pr. oktober 2016 fem kjente tilfeller av Polymyositt. Ved laboratoriet ved Universitetet i Utrecht, Nederland pågår forskning for å isolere det aktuelle genet og utvikle en DNA-test så det vil bli mulig å kontrollere sykdommen gjennom avl. Foreløpig unngår vi å pare hunder der det er mange kjente tilfeller i begge linjene.

RENAL DYSPLASI

Renal dysplasi er en utviklingssvikt i nyrevevet som medfører at nyrene ikke fungerer normalt og etterhvert svikter. Det er en arvelig tilstand, men arvegangen er ikke kjent. Renal dysplasi er et stort problem i mange raser. Det er kjent at RD finnes i blant kooikere. Forekomst er ukjent, men rapporter fra andre nordiske land sier at den er økende. Det har vært noen tilfeller av akutt nyresvikt i Norge, uten at en spesifikk diagnose er stilt.

EPILEPSI

Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Epilepsi deles inn i 2 typer. Ervervet epilepsi brukes når man kan forklare årsaken til anfallene, som oftest patologiske (sykelige) forandringer i hundens hjerne, eller stoffskifteproblemer som kan føre til anfall.
Idiopatisk epilepsi er en tilstand hvor man ikke kan finne årsaken til anfallene. Det antas at hunder med denne lidelsen har en genetisk bestemt lav krampeterskel, og derfor er denne typen arvelig. Arvegangen for epilepsi er ukjent, men helt klart ikke dominant. Derfor har begge foreldre vært med på å tilføre syke gener til den affiserte. Det er mulig at rasen vår har mer enn en form for arvelig epilepsi.
Hannhunder rammes oftere enn tisper. Hos tisper kommer anfallene ofte før og under løpetid. Hunder dør ikke av epilepsi, med mindre de er gamle og svake eller har svakt hjerte. Ofte er sykdommen en større belastning for eieren enn for hunden. Forekomst av epilepsi blant kooikere i Norge er ikke kjent.