HISTORIE

Opprinnelig er kooikeren en arbeidshund, som ble brukt både som vakthund og som rotte- og muse-jeger, men fremfor alt arbeidet den som fugle-fangerens medhjelper, og den er oppkalt etter den fellen ("eendenkooi") som tidligere ble brukt til å fange villender i.

I det vannrike Holland med kanaler, elver, sumper og rester av tidligere dikebrudd har det i årtier eksistert lokkesteder for ender. Lokkestedene består av et lite vann hvor fuglene finner rugeplass og smutthull vinterstid. På disse stedene arbeidet fuglefangeren med sin kooikerhund ved at hunden ble sendt mot vannkanten slik at de nysgjerrige endene så den hvite, logrende halen innimellom dukke opp, og dermed ble lokket til å følge etter inn i fuglefangerens nett. Det finnes ca. 100 slike lokkesteder i Holland, som idag brukes til vitenskapelige undersøkelser ved at fuglefangeren arbeider på samme måte som tidligere med sin hund, men idag fanges fuglene inn for ringmerking.

Da fuglefangeren vurderte hunden la han vekt på spesielle egenskaper som var nødvendige i arbeidet med endene, f.eks. skulle det være en aktiv hund, den skulle være oppmerksom og lærevillig, og den skulle ha et høyt bevegelsestempo med korte vendinger, og den skulle nøye følge alle fuglefangerens bevegelser.